Utgåve 4-20
2 artiklar
Utgåve 3-20
4 artiklar
Utgåve 2-20
4 artiklar
Utgåve 1-20
4 artiklar
Utgåve 4-19
4 artiklar
Utgåve 3-19
7 artiklar
Utgåve 2-19
4 artiklar
Utgåve 1-19
9 artiklar
Utgåve 4-18
8 artiklar
Kultur i hus
Skrive av Knut Aastad Bråten
Kulturen treng tak over hovudet. Men må det koste skjorta?
Transspørsmål - ikkje berre ei gladsak
Skrive av Runar B. Mæland
Media har svikta samfunnsoppdraget i samtalen om transspørsmål, meiner journalist Anki Gerhardsen. Men korleis skal ein trå i ein offentleg samtale om noko så sensitivt og privat som kjensla av eigen identitet?
Eksisterande hus – ein stor ressurs
Skrive av Marte Boro
I 2017 vart det bygt 32 000 nye bustader. Rundt om i grisgrendte strok står tomme hus til forfall. I byane blir gode hus rivne til fordel for nye, og for å utnytte tomta betre.
Berekraftig hytteplanlegging
Skrive av Rasmus Steffansen
Den norske hytta er eit nasjonalt klenodium. Det er naturen òg. Korleis byggjer vi hytter for framtida?
Tåredammen og eventyret
Skrive av Laura Djupvik
Sonen min og eg likar å lese bøker om igjen. På turar til huset på Vestlandet er det ei bok vi alltid les. Enkelte bøker får slik ei bestemt utsikt, høyrer til i eitt hus, bur på ein bestemt stad. Her vi no er på ferie, i subtropiske strok, bur det òg ei bok: Alice i Eventyrland. Som førre gang vi var her, les vi den saman på stranda om dagen, og i senga om kvelden, som no.
Einsemda mi låg død når eg kosa meg
Skrive av Kari Steine
Det låg ei tomheit mellom alt eg eigde. Var det eg som hadde lagt ho der?
Skulen og framtida for samisk språk
Skrive av Øystein A. Vangsnes
Framtida til eit språk ligg i hendene til barn og unge. Vil dei føra tidlegare generasjonars språk vidare, og kva skal til for at det skal skje med mindre brukte språk som til dømes dei samiske?
Bustaden – kunnskap og kvalitet i endring
Skrive av Sverre Landmark
Kva er det som avgjer om ei bustadeining er god eller mindre god? Er det utsikta, eller er det utsjånaden til huset? Og kva betyr plassane mellom husa og fellesskapen mellom dei som bur der?
Utgåve 3-18
9 artiklar
Når fjellet blir fullt
Skrive av Knut Aastad Bråten
I lokalavisa smiler ordføraren og ein utbyggjar. På bordet framføre dei ligg planar for endå eit nytt hyttefelt med opp til 1000 nye hytter.
Retten til å vere ekstremist
Skrive av Runar B. Mæland
Nazistar marsjerer igjen i gatene i fleire europeiske land. Det vekkjer liv i eit klassisk dilemma: Kor langt skal vi gå i å tolerere grupper som vil nekte andre dei demokratiske rettane dei sjølve nyt godt av? Filosofiprofessor Kristian Skagen Ekeli meiner politiske ekstremistar bør ha rett til å ytre seg, men ikkje nødvendigvis ein rett til å stille til val.
Ikkje redd røtene
Skrive av Ida Habbestad
Munnleg tradisjonsformidling er sjeldan kost i ei tid der skrift og skjerm er rådande hjelpemiddel. – Å gløyma er ein del av å læra, seier Anne Hytta.
Ti idear om kva døden kan vere
Skrive av Katrine Sele
Einar Prestøy Sandsund døydde i fjor sommar, fire og eit halvt år og ein dag gammal. Døden er ikkje svart, og sorg er noko som liknar bølgjer, seier mor hans.
Fysikaren Thorstein Wereides okkulte atomteori
Skrive av Espen Nævestad
Thorstein Wereide (1882–1969) hadde tre store interesser i livet: fysikk, parapsykologi og målarkunst. Hadde han berre halde fysikken og åndene kvar for seg, ville kombinasjonen ikkje bode på problem. Det var lagnaden hans å leve i spiritismen sin tidsalder, blant svindlarar og svermarar.
Døden søkte meg i natt
Skrive av Anders Brenno
To dikt om døden
I dødens skygge
Skrive av Audun Kjus
Kvifor byrja ein å halde borna borte frå gravferdene, og kvifor slutta ein med det att? Denne teksten fortel historia om born i og utanfor gravferder på 1900-talet.
«Må englane føre deg til Paradiset!»
Skrive av Alf Tore Hommedal
Om møte mellom ein arkeolog og menneske frå mellomalderen.
Odelsrettens tid er forbi
Skrive av Eirik Magnus Fuglestad
Kva er det som gjer at odelsretten – ein rett der blodsband, jord og makt var grunnprinsipp i ein samfunnsorden som for lengst er kvorven bort – framleis er viktig?
Utgåve 2-18
7 artiklar
Utgåve 1-18
8 artiklar
Råd til ein folkevald
Skrive av Knut Aastad Bråten
Kva er viktig å hugse på for dei som vil utrette noko i lokalpolitikken?
Nordmann. Og jøde.
Skrive av Marit Heier Lajord
Den jødiske minoriteten i Noreg er liten og mangfaldig, merkt av Holocaust og antisemittisme. For journalist Dana Wanounou er dette ein viktig del av historia, samstundes som ho også opplever at det har vorte lettare å vera jødisk nordmann.
Mannen er ikkje mannen, og krisa finst ikkje
Skrive av Bergljot Kaslegard
Nettet kryr av mannsgrupper med menn som kjenner seg overkøyrde av kvinna og den såkalla «vaginalstaten». #metoo har gitt kvinna eit språk og tatt ifrå mannen eit anna språk. Er vi inne i ei slags krise?
Barnevernet treng eit politisk akuttvedtak
Skrive av Are Lövenörn Svendsen, Tore Nyseter, Kari Killèn
Konkrete erfaringar frå fleire yrkesgrupper i og utanfor barnevernet dokumenterer alvorlege manglar ved rettssikkerheita og kompetansen i barnevernet, i tillegg til ei ueigna organisering. Kva må endrast?
Teieplikt eller meldeplikt?
Skrive av Bente Ohnstad
For å hindre at barn lid i heimen utan å få hjelp, er det lagt ned mykje innsats for å minne tilsette i barnehagar, skular og helsetenester om at dei har meldeplikt til barnevernet. Dei siste åra har talet på såkalla bekymringsmeldingar auka kraftig. Men er vi sikre på at alle desse meldingane er i tråd med ordlyden og intensjonen i lova?
Abort: Stormsenteret i debatten er heilt stille
Skrive av Ann Kristin van Zijp Nilsen
Ytterkantane ropar at alt er «ferdig snakka». I midten står dei som framleis har spørsmål, men teier.
Den usynlege majoriteten
Skrive av Unni Vik
Ingen veit nøyaktig kor mange dei er, men noko har vorte klart det siste tiåret: Mengda og mangfaldet av mikroorganismar overgår det vi tidlegare har klart å førestille oss.
Allmenningen er ingen tragedie
Skrive av Ebba Boye
Kva kjenneteiknar forholdet vårt til naturen? Vår evne til å øydelegge han for personleg vinning, eller evna til å samarbeide og finne gode løysingar for fellesskapen? Og kvifor vil forskarar studere Noreg for å finne svaret?
Utgåve 4-17
8 artiklar
Utgåve 3-17
10 artiklar
Snakke mindre, handle meir
Skrive av Knut Aastad Bråten
Samværet med andre avgrensar seg til det å snakke, og ofte snakkar vi om korleis vi har det. Må vi det, heile tida?
Diskriminologen
Skrive av Mette Karlsvik
Det handlar ikkje berre om kampen for å bli sett. Berit Vegheim kjempar om grunnleggande menneskerettar og rettstryggleik for den største minoritetsgruppa i verda, dei funksjonshemma.
Berre eit hus?
Skrive av Anita Nordeide
Hytta ber på mange minne: om lange skiturar med mor og far, morgonbad med syskenbarn og kveldsfiske med veslebror. Kva kan hytta fortelje om slekt og familie, og relasjonane mellom oss?
Hyttelivet er ikkje lenger berekraftig
Skrive av Carlo Aall
Det norske hyttelivet er i endring – frå enkel og låg materiell standard til høg komfort og lettvinte løysingar. Korleis har denne utvikla vore, kva er miljøkonsekvensane av utviklinga så langt, og korleis kan vi snu utviklinga i ei meir berekraftig retning?
Frå nytte til den moderne hytte
Skrive av Håvard Teigen
Investeringar i fritidshus har vore eit tapsprosjekt i snart ti år dei fleste plassar i landet. Og framleis held vi fram med å bygge.
Grunnsteinen for folketalsveksten
Skrive av Åsmund Mikalsen Kvifte
Dei siste to hundre åra har folketalet i verda sjudobla seg, og fleire skal me verta. Likevel et nok dei fleste meir og betre i dag enn dei gjorde på 1800-talet.
Ei gresk åtvaring og ei slokna lyspære
Skrive av Per Søreide Senstad
Kan teknologiske skifte undergrave den liberal-demokratiske samfunnsordenen vår?
Eit fritt Catalonia – draum eller realitet?
Skrive av Johannes A. Nymark
Den katalanske regionalregjeringa har lagt opp til folkerøysting 1. oktober over spørsmålet «Vil du at Catalonia skal bli ein uavhengig stat som republikk?»
Det gløymde folket
Skrive av Olav Norheim
Det bur eit gløymt folk blant oss, eit folk som lever isolert, gjerne langt til fjells, ikkje i vanlege hus, aldri lenge på same staden, eit folk som gjer så godt dei kan. Dei vil bidra og gjera nytte for seg, dei vil sjå og bli sett.
Om språk og normer
Skrive av Marit Julien
Den som gir seg inn på forum der språk blir diskutert, kjem nokså fort til å sjå at mange gjerne vil at språket skal vera regulert av klare normer – det skal helst finnast svar på alle spørsmål om kva som er rett og gale i språket.
Utgåve 2-17
6 artiklar
Mållaust liv har òg ei meining
Skrive av Anne Sverdrup-Thygeson
Jorda er heim for kanskje så mange som ni millionar artar, inkludert menneska. Kvifor finst så mange av dei, kva gjer dei, og kva skjer når menneska tek over stadig større delar av områda deira?
Arktisk homokamp
Skrive av Runar Jordåen
Då ein organisert homokamp starta i Noreg i 1950, var det i eit samfunn som både kriminaliserte likekjønna seksualitet og såg det som djupt forkasteleg. Før dette hadde knapt nokon våga heva røysta. Eitt av særs få unntak var ein ung, radikal lærar i ei lita bygd i Nord-Troms.
Puritanarar, pietistar og alkoholen
Skrive av Karl Egil Johansen
Mange trur at fråhaldsrørsla er eit særnorsk fenomen, oppfunnen av pietistar på Vestlandet. Det stemmer slett ikkje. Kampen mot styggedomen tok til ein heilt annan stad – i USA.
Trump og den kollektive ordenen
Skrive av Svein Melby
Sidan 1940-talet har USA teke ei dominerande rolle i verdspolitikken. Kva rolle ynskjer USA å ta no?
Faktavakta
Skrive av Ylve Gudheim
Mistilliten til media er stor om dagen, og dei få som går oss systematisk etter i saumane, slepp heller ikkje unna skepsisen. Den anonyme faktasjekkaren Doremus Schafer svarar på spørsmål om tilstanden i norske medium, og om eigne politiske preferansar pregar mediekritikken hans.
Lokalpolitikk, takk!
Skrive av Knut Aastad Bråten
Lokalpolitikarane er arbeidshestane i det norske demokratiet, og garantistar for eit levande folkestyre.
Utgåve 1-17
7 artiklar
Utgåve 4-16
9 artiklar
Utgåve 3-16
6 artiklar
Tette band og store pengar
Skrive av Sidsel Dalen
Fire av ti leiarar i forvaltninga seier at det er gjort forsøk på å bestikke dei. Tor Dølvik, spesialrådgjevar i Transparency International Noreg, fortel om faren for korrupsjon i norske kommunar.
Den vanskelege nasjonaliteten
Skrive av Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
Kva er eigentleg ein franskmann? I etterkant av dei mange terroraksjonane blir Frankrike ofte framstilt som ein stad som er invadert av framande, og som har mista kontrollen over innvandrarane sine. Stemmer det?
Tillit under press
Skrive av Dag Wollebæk
Tilliten mellom menneske i Skandinavia er svært høg. Men innvandringa set tillitskulturen på ei historisk sterk prøve.
Om jordbruk, mat, politikk og sånn
Skrive av Bjørn Egil Flø
Jordbruket har over tid etablert ein grunnleggande truskap til det etablerte kunnskapssystemet, og greier ikkje å tenkje utanfor boksen.
Tilliten verdig
Skrive av Helge Svare
Korleis kan sjølvbeteningsbua i skogkanten ved Oslo seia noko om det norske tillitssamfunnet?
Arv
Skrive av Bergljot Kaslegard
Gardar går i arv, feler og songskattar går i arv. Kaffiservise og veggur blir fordelte. Slektstradisjon blir overlevert, talent og gåver går vidare til neste generasjon. Og nokon tar imot denne arven, medan andre vel han bort. For tenk, så frie kan vi vere.
Utgåve 2-16
5 artiklar
Utgåve 1-16
4 artiklar
Utgåve 4-15
5 artiklar
Utgåve 3-15
5 artiklar
Utgåve 2-15
5 artiklar
Utgåve 1-15
3 artiklar
Utgåve 4-14
7 artiklar
Ein fortvilt fisk
Skrive av Dag Øistein Endsjø
Eg såg han ikkje med det same. Eg var tilfeldigvis innom ein dyrebutikk, og merksemda vart først fanga av eit akvarium der ein liten stim av små pansermallar sumde roleg rundt. Så la eg merke til han. Ein einsleg liten malle i akvariet ved sida av.
Draumen om Finland
Skrive av Sanna Sarromaa
I Noreg skal alle med, i Finland behøver ikkje alle vere med. Det er faktisk heilt ok å sleppe å vere med!
Kva heiter du?
Skrive av Knut Aastad Bråten
Eg har alltid likt herma om Ufysa – denne skitne, og ikkje minst munnrappe eitt-eller-anna som illustrerer eit vakkert poeng: Kva du heiter, er ikkje avgjerande for kven du er som menneske.
Teflondebatten
Skrive av Ida Habbestad
Dette året feirar me Grunnlova, som regulerer statsforma vår. Men feiringa har ikkje innehalde den store, offentlege diskusjonen om nettopp statsform. Kvifor ikkje, Hedvig Skonhoft Johannesen?
Kunst som protest
Skrive av Ingunn Lunde
Politisk engasjerte kunstnarar og forfattarar i dagens Russland
Den norske bustadbobla
Skrive av Ingrid E. Daae
Meir regulering og færre krav, takk. Konsernsjef i OBOS, Martin Mæland, og direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann, forklarar oss nokre samanhengar politikarane ikkje skjønnar.
Paradoks i Putins bakgard
Skrive av Lene Wetteland
Mi overtyding om at alle menneske er like mykje verde og har like rettar, og at det som står i media, ikkje nødvendigvis er sanning, møter stadig motstand.
Utgåve 3-14
5 artiklar
Utgåve 2-14
4 artiklar
Utgåve 1-14
6 artiklar